Leserblogg fra Newport, UKSkrevet tirsdag 17.01.12 av Anne Bjørseth
Basketball i England
Har fått beskjed om å skrive litt om basketballen i england, so here it comes. Jeg bor da på ei (lita) øy, hvor det ikke finnes et eneste jentelag, så derfor spiller jeg da på et guttelag. På grunn av det får jeg ikke lov til å spille kamper, men siden (nesten) halve laget var skadet i en periode, fikk æ lov t å vær med på en allikevel. Veldig uhøytidelige greier. Kampen var mot en naboskole, og var arrangert av spillerne selv. Reglan va at hvis du tror du har blitt feila på, rop det ut. Ingen dommer med andre ord. Venninna mi, som var med som mental støtte og heiagjeng, vart satt til å telle poeng, og hun har ikke peiling på basketball. Lagan vart derfor kalt “The good guys” og “The bad guys”. Den beste spillern på motstanderan sitt lag hadd en tendens til å sett sæ ned midt på banen når laget sprang opp i forsvar, og i pausen gikk han ut å tok sæ en røyk, men han va faktisk utrolig god. Han fløy også på ene spillern på laget mitt og prøvd å slå han ned. Fikk hør etterpå at han hadd spilt på ett eller anna bra lag hvis han ikke hadd hatt kriminelt rulleblad. Så her e det litt både og. Vi træne to ganga i uka, i ca 1 time. Vi har ikke nå træner, så alt vi gjør e å spill. Det betyr at æ ikke har tatt en eneste lay-up, springi en eneste killer eller tatt en eneste push-up siden æ kom hit, sorry Frank. Vi har heller ikke nå fancye oppsett eller nå. Det her høres veldig stusslig ut, men laget mitt e faktsik ganske bra, og det e to der som faktisk satse på en karriere innen basketball. Og all sammen e veldig hyggelig. Og vis nånn ser for sæ at det e hardt å spill på et guttelag, så e det heller motsatt. Her tørs dæm ikke å rør mæ en gang. Så sånn e det i england. Beklager blanding av trøndersk å bokmål, men norsken har tapt sæ.
Anne Bjørseth
Leserblogg fra USASkrevet lørdag 05.11.11 av Ingrid Duister
Ja, da har jeg blitt presset til å skrive om basketball i USA. Først og fremst vil jeg ta opp lockouten i the NBA, noe som plager meg dypt. I fjor måtte jeg sitte opp til klokken 3 på natta for å se mitt elskede Lakers lag spille kamper, nå bor jeg 30 minutter unna Energy Solutions Arena (Utah Jazz hjemme stadion) også er det ingen NBA! Plagsomt indeed.
Uansett, Åge ville at jeg skulle skrive litt om veien til basketball. Så tryouts er på mandag og sjangsen for at jeg kommer på laget ser veldig lovende ut. Før tryouts så har de noe som heter for open gym hvor du går på kveldstid, blir delt inn i lag og spiller mot hverandre i 1 ½ time. Ellers som gym på skolen valgte jeg fundementals of basketball, det betyr basketball på skolen annenhver dag i 1 ½ time! Wohooo! Så i forrige uke spilte vi mot et lag som var litt fysiske og en fyr ente opp med å kløne opp armen min og han fikk total panikk! Han hyler ut, "Oh my God, are you OK?" jeg svarer at med meg er alt bare bra. Så kommer en annen fyr, morsom LITEN kar (ja til og med mindre enn Frank) som forteller, "Dude, I know she´s a girl, but she plays like a guy!". (Følte muligens et lite snev av stolthet her). Skuddet mitt er på bedringens vei igjen traff 8 av 10 straffekast her om dagen, så her er velt alt så å si fine and dandy! Savner laget hjemme fælt, savner og dømme kamper også (tjene litt ekstra penger, ya know?). Blir vel tvunget til å sende bilder fra basketball kamper og slikt når sesongen starter. Jeg vil også bare legge til at gymsalen vår er FANTASTISK! Den har logoen og maskoten på gulvet, det er et fantastisk tregulv (1 million ganger bedre enn husebyhallen, ikke at det er vanskelig og slå).
SO FIGHT FIGHT FIGHT FOR WEST JORDAN JAGUARS,
WIN THAT VICTORY!
GO JAGUARS,
FIGHT JAGUARS,
WIN JAGUARS,
GO FIGHT WIN!!!
Ingrid Duister